Hamsuns modernistiske arv

En av de store norske modernistene skal feires i år! I 2009 er det 150 år siden Knut Hamsun ble født.

Til tross for kontroversielle politiske meninger, står Knut Hamsun som en internasjonalt anerkjent forfatter fra Norge. Og dette er ikke tilfeldig. Romanene hans inneholder blant annet rike beskrivelser av menneskers tanker som til og med har fascinert Sigmund Freud! Romanene gav Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur! Man hva mer vet vi egentlig om Knut Hamsund? Her er en veldig kort innføring i forfatteren, Knut Hamsun.

Knud Pedersen ble født i Gudbrandsdalen i 1859. Familien flyttet til gården, Hamsund, da Knud var tre år gammel. Som niåring ble Knud overlatt til å bo hos en streng og svært religiøs onkel. Her trivdes han dårlig, og flyttet vekk som femtenåring. Etter en kort periode på skolen flyttet han tilbake til Lom i Gudbrandsdalen. I tiden som fulgte tok Hamsun flere småjobber. Og etter en mislykket bokdebut, flyttet han til København for en kortere periode. To lengre perioder i Amerika skulle også forme forfatteren og samfunnskritikeren, Knut Hamsun.
I 1889 kom endelig gjennombruddet, Sult. Romanen fjernet seg fra samtidens realistiske litteratur. Hamsun gikk langt i kritikken mot realismens store forfattere. I en foredragsturné fra 1891, om moderne psykologisk litteratur, ville Hamsun rive ned litterære kjemper, slik som Kjelland og Ibsen. Ibsen ble invitert til foredragene i Kristiania og satt på første rad og hørte seg selv harseleres.

Hamsun var en streng og konservativ ektemann. Han fikk datteren, Victoria, sammen med hans første kone, Bergljot Bech. I 1909 giftet han seg med den 22 år yngre skuespillerinnen, Marie Andersen. De fikk fire barn sammen. Etter deres giftemål ble Marie nektet av mannen å stå på scenen.

I 1918 kjøpte Hamsun gårdsbruket, Nørholm, i Grimstad. Han ville se tilbake til naturen og fant mye inspirasjon fra oppvekstårene i Nord-Norge, i tillegg til gårdslivet. Her på Nørholm holdt han frem en stor produksjon av romaner, blant andre Landstrykere. Da krigen kom til Norge, var Hamsuns helse dårlig. Både Hamsun selv og hans kone engasjerte seg i NS under krigen. Da landssvikoppgjøret kom, ble Hamsun, på bestilling av påtalemyndighetene, ansett som en mann med ”varig svekkede sjelsevner”. Nazisten, Hamsun, ville glemmes; man kunne ikke sette en nobelprisvinner i fengsel! I det selvbiografiske verket, Paa gjengrodde Stier, fra 1949, er en slags forsvarstale til det norske folket.

Knut Hamsun døde på småbruket, Nørholm, sammen med Marie i 1952. Han var da 93 år gammel.

Hamsun som nyromantikker
Nyromantikken oppstod på 1890-tallet som en forløper for modernismen i Norden. Hamsun er i dag kjent som den største forfatteren fra denne perioden, nye på grunn av hans gjennombruddsroman, Sult. De nye tendensene på denne tiden fjernet seg fra realismen, blant annet ved at den hadde en utradisjonell form, og var opptatt av å beskrive typer og ikke enkeltpersoner. Men den nye epoken hadde også en tilknytning til romantikken i det tidlige 1800-tallet. Hamsuns Sult, som sies å være nyromantikkens epokegjørende roman, legger stor vekt på det indre; følelser, tanker, fantasi og mystikk. På denne måten gjenspeiler nyromantikken romantikken, dog med et dystrere fremtidssyn. Slagordet, ”Tilbake til naturen”, hentes også opp igjen i nyromantikken. I romanen, Sult, viser hovedpersonen en klar fremmedgjørelse i storbyens gater. Også i Hamsuns ”Markens grøde”, og ”Victoria”. I den sistnevnte romanen representerer bylivet en slags fare, her beskrevet gjennom akademikeren fra byen, Otto.

Sult.
”Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den….”
Slik starter Hamsuns gjennombruddsroman, ”Sult”, fra 1890. Romanen handler om en ung mann som prøver å livnære seg ved å skrive noveller og artikler i Kristianias gater. Dette går heller dårlig, og mannen lever sulten og til tider uten sted å bo. Dessuten har han lite kontakt med andre enn tilfeldige mennesker. Til tross for dette bruker han mye krefter på å opprettholde verdigheten sin ovenfor seg selv og andre, blant annet ved å gi penger til tiggere, med uttrykk for at han selv er rik og suksessfull. Romanen gir mye plass til hovedpersonens erindringer og fascinasjon av mennesker rundt ham, og detaljerte, meningsløse og absurde tankerekker som hovedpersonen har om ting rundt ham. Frykten for å bli sett ned på har isolert ham. Det er kun et menneske han kan være seg selv foran. Henne har han kalt Ylajali. Det ender med at han drar til sjøs og forlater Kristiania.

Da ”Sult” utkom var dette en ny og type roman. Den skilte seg ut ved en manglende tradisjonell form og uten en klar tematikk. Den la stor vekt på hovedpersonens indre psykiske person. Vi får detaljerte beskrivelser av hovedpersonens handlinger og følelser, men de ytre og fysiske beskrivelsene er utelatt.

Hamsun var en av de første som benyttet seg av jeg-formen. Bylivet blir beskrevet gjennom jeg-personens tanker og oppfatninger, uten å få vite hans nevn eller bakgrunn. Denne formen skaper ikke bare et rikt innsyn i personens sjeleliv, men også en følelse av avstand mellom ”jeget” og ”de andre”. Romanen uttrykker en fremmedfølelse og mistilpassing mellom jeg-personen og bylivet rundt ham; et klart modernistisk trekk.

Modernismen - "make it new"

På 1890-tallet vokste det frem en ny epoke i litteraturhistorien. Modernismen! Store samfunnsendringer innen vitenskap og teknologi, samt globalisering gjennom medier, kultur, politikk og økonomi, skapte et nytt verdensbilde for kunstnere, lyrikere og forfattere.
Forfatterne i modernismen hadde i utgangspunktet et pessimistisk syn på samfunnsutviklingen. Romanene skildret følelser av angst, skepsis og et negativt syn på fremtiden. Karakterene kunne oppfatte en kaotisk og kald verden, med en pessimistisk undertone. Pessimismen vokste spesielt sterkt etter starten av den første verdenskrigen. Krigen slo ned alt håpet om den menneskelige utviklingen man tidligere hadde trodd på!

Modernismen handlet om å bryte med tradisjoner. Lyrikeren, Ezra Pound, sammenfattet modernismens innhold på en enkel måte: ”Make it new!”. Forkastningen av det tradisjonelle kunne være problematisk for forfatterne som best kunne uttrykke seg gjennom kjente former. Konflikten mellom tradisjonalistene, som vil bygge på det tradisjonelle og forståelige, og modernistene kan vi merke innen litteraturen, også den dag i dag. Tradisjonalistene mener litteratur skal være troverdig, sannsynlig og konkret. Og etter dagens bestselgere kan vi se at folk vil lese realistiske romaner.