Sandhed og Frihed!
"For at en litteratur skal bli levende og vesentlig for sin samtid, må den sette tidens egne problemer under debatt", hevdet Georg Brandes. Disse ordene skulle introdusere realismen i Norden. De skulle også ha enorm betydning for Norges største dramatiker, Henrik Ibsen.

Henrik Ibsen ble født i Skien, 20. mars, 1828. Barndommen her var preget av vanskelige familieforhold. Fra å være en rik og annerkjent kjøpmann, ble Knud Ibsen tvnget til å selge mange eiendeler etter Henriks fødsel.


Sitater hentet fra : http://www.ordtak.no/index.php?fn=Henrik&en=Ibsen

Rouseaus romantikk

«Fra naturen er alle mennesker like, og derfor er også ale kalt til å bli et sant menneske. (...) For meg kan det komme ut på ett om min elev skal bli offiser, prest eller advokat. Før foreldrene har bestemt hva han skal bli, har naturen kalt ham til menneskelivet.»

Disse ordene skrev Jean-Jaques Rousseau i 1762. Han mente med dette at man først og fremst er menneske, og at dette er gitt fra natures side. Alle mennesker er like i verdi; og fortjener med det like rettigheter. Dette, som vi kan kalle teorien om folkesuverenitet, var grensesprengene ideer på denne tiden. Likevel skulle Rouseaus ideer om likhet og menneskerettigheter ha mye å si, blant annet i opprettelsen av USA og den franske revolusjonen.

Han ville se tilbake til naturtilstanden til mennesket, tiden før samfunnset og klasseinndeling. Den tids moderne sivilisasjon var bygget på mennesker med et kunstig forhold til vitenskap og kunst, mente Rousseau. Menneskene var også preget av materialisme og egoisme som følger av moderne sivilisasjon. Det er unaturlig for mennesket å underkaste seg andre, slik man gjør i moderne sivilisasjoner. Han mente imidlertid at det ikke var mulig å leve uten sivilisasjoner, men individets behov må vike for fellesskapets behov. Man må følge Allmennviljen, som han kalte det. Dette beskrev han i boken, Samfunnspakten. «Tilbake til naturen» er et slagord for å få menneskene til å se tilbake på de før-siviliserte samfunnene, hvor ingen mennesker underkaster seg andre, men hvor allmennviljen og folkesuvereniteten er sterk.

I Rouseaus meninger ligger det en klar dobbeltmoral. På den ene siden ville han ha radikale forndringer i forholdet mellom borgerskapet og arbeidere. Men han uttrykket også en svært negativ holdning til moderniseringen. Det antimoderne synet finner vi også i kunsten. Mennesker er avbildet naturlige og rene, uten store preg fra moderne sivilisasjon.

Ideene fra kontinentet nådde også Norges største dikter, Henrik Wergeland. I teksten «Dovenskab i Reinveir» beskrives arbeiderenes ubefenglighet i svært kritisk syn. En borgerlig spør en steinbryter hvorfor han aldri tar seg tid til å vaske seg, lappe klærene sine, eller reparere huset sitt. Selv under et regnvær som varer i to dager, gjør ikke steinbryteren annet enn å ligge og sove. Den borgerlige oppfatter arbeideren som skitten og lat. Her ser man klart et skille mellom to samfunnsklasser. Teksten er ironisk, og provoserer sterkt i det kritiske synet den borgerlige har på arbeideren.

Debatt om norsk språkhistorie

I norsktimen skal vi ha debatt om norsk språkhistorie på 1800-tallet. Jeg skal være innleder for Peter Andreas Munchs syn. Jeg valgte å representere Munch fordi han hadde et fascinerende svar på språkstriden. Han var utdannet jurist og historiker, og var veldig interessert i den norske storhetstiden; middelalderen.

Han skrev en bok i samarbeid med en annen historieprofessor om denne perioden i norsk historie. Han var også en an de første ikke-katolske som fikk adgang til det pavelige arkivet i Vatikanet.

Munchs store interesse i den norrøne kulturen smittet også over på hans språksyn. Han mente at man burde skape et nytt skriftspråk basert på en ren dialekt som var så lik den norrøne dialekten som mulig. Så ville han bruke norrøn gramatikk og dermed få et tilnærmet norrønt skriftspråk.

Men hvorfor skape et skriftspråk så forskjellig fra daglig tale? Da det var, dengang som nå, store forskjeller i norske dialekter, ville han basere et skriftspråk som alle ville ha kjennskap og tilhørighet til. Det norrøne representerte dessuten en storhetstid for norsk litteratur og kultur.

Munch ville også bevare det norsk-danske skriftspråket til bruk i kulturelle sammenhenger. Dansk skulle også representere fremskritt.

:)

Særemne, hjelp!

Nå er det tid for å finne på hva jeg skal skrive om på fordypningsoppgaven min. Den forhatte særoppgaven!

Først tenkte jeg å skrive om et forfatterskap. Det gjorde jeg i 10ende klasse, men jeg endte da opp med å skrive 20 sider om to bøker!

Så da tenkte jeg det ville være mer spennende å gå i dybden på noe "mindre". Spesielt når oppgaven skal være på fire sider.

Nå tenker jeg heller på å fordype meg i norske sangtekster. Det er jo så mye bra poesi der ute i norsk rock.