torsdag 30. april 2009

Nytt norskprosjekt i gang

Solen skinner, fuglene kvitrer og russetiden er i gang for fullt. Men dette legger ingen stopper på norskfaget. Nå er det de norske litteraturstjernene som skal repeteres.

Supergruppa består av Håkon og meg. Vår oppgave er å presentere Ibsens liv og virke, i tillegg til å repetere sjangeren han tilhører. Og vi har fått en pangstart! Mye takket være tidligere arbeider om Ibsen. Både Håkon og jeg har en stor faglig tyngde når det kommer til norskfaget og Henrik Ibsen.

Utfordringen vår blir å grave dypere i Henrik Ibsen. Vi har valgt å analysere ”Vildanden” som en del av oppgaven. På biblioteket har vi dessuten funnet mye sekundærlitteratur.
Samarbeidet går kjempefint og temaet er spennende. Jeg har stor tro på at dette blir et veldig godt produkt, som læreren kan glede seg til.

torsdag 15. januar 2009

Hamsuns modernistiske arv

En av de store norske modernistene skal feires i år! I 2009 er det 150 år siden Knut Hamsun ble født.

Til tross for kontroversielle politiske meninger, står Knut Hamsun som en internasjonalt anerkjent forfatter fra Norge. Og dette er ikke tilfeldig. Romanene hans inneholder blant annet rike beskrivelser av menneskers tanker som til og med har fascinert Sigmund Freud! Romanene gav Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur! Man hva mer vet vi egentlig om Knut Hamsund? Her er en veldig kort innføring i forfatteren, Knut Hamsun.

Knud Pedersen ble født i Gudbrandsdalen i 1859. Familien flyttet til gården, Hamsund, da Knud var tre år gammel. Som niåring ble Knud overlatt til å bo hos en streng og svært religiøs onkel. Her trivdes han dårlig, og flyttet vekk som femtenåring. Etter en kort periode på skolen flyttet han tilbake til Lom i Gudbrandsdalen. I tiden som fulgte tok Hamsun flere småjobber. Og etter en mislykket bokdebut, flyttet han til København for en kortere periode. To lengre perioder i Amerika skulle også forme forfatteren og samfunnskritikeren, Knut Hamsun.
I 1889 kom endelig gjennombruddet, Sult. Romanen fjernet seg fra samtidens realistiske litteratur. Hamsun gikk langt i kritikken mot realismens store forfattere. I en foredragsturné fra 1891, om moderne psykologisk litteratur, ville Hamsun rive ned litterære kjemper, slik som Kjelland og Ibsen. Ibsen ble invitert til foredragene i Kristiania og satt på første rad og hørte seg selv harseleres.

Hamsun var en streng og konservativ ektemann. Han fikk datteren, Victoria, sammen med hans første kone, Bergljot Bech. I 1909 giftet han seg med den 22 år yngre skuespillerinnen, Marie Andersen. De fikk fire barn sammen. Etter deres giftemål ble Marie nektet av mannen å stå på scenen.

I 1918 kjøpte Hamsun gårdsbruket, Nørholm, i Grimstad. Han ville se tilbake til naturen og fant mye inspirasjon fra oppvekstårene i Nord-Norge, i tillegg til gårdslivet. Her på Nørholm holdt han frem en stor produksjon av romaner, blant andre Landstrykere. Da krigen kom til Norge, var Hamsuns helse dårlig. Både Hamsun selv og hans kone engasjerte seg i NS under krigen. Da landssvikoppgjøret kom, ble Hamsun, på bestilling av påtalemyndighetene, ansett som en mann med ”varig svekkede sjelsevner”. Nazisten, Hamsun, ville glemmes; man kunne ikke sette en nobelprisvinner i fengsel! I det selvbiografiske verket, Paa gjengrodde Stier, fra 1949, er en slags forsvarstale til det norske folket.

Knut Hamsun døde på småbruket, Nørholm, sammen med Marie i 1952. Han var da 93 år gammel.

Hamsun som nyromantikker
Nyromantikken oppstod på 1890-tallet som en forløper for modernismen i Norden. Hamsun er i dag kjent som den største forfatteren fra denne perioden, nye på grunn av hans gjennombruddsroman, Sult. De nye tendensene på denne tiden fjernet seg fra realismen, blant annet ved at den hadde en utradisjonell form, og var opptatt av å beskrive typer og ikke enkeltpersoner. Men den nye epoken hadde også en tilknytning til romantikken i det tidlige 1800-tallet. Hamsuns Sult, som sies å være nyromantikkens epokegjørende roman, legger stor vekt på det indre; følelser, tanker, fantasi og mystikk. På denne måten gjenspeiler nyromantikken romantikken, dog med et dystrere fremtidssyn. Slagordet, ”Tilbake til naturen”, hentes også opp igjen i nyromantikken. I romanen, Sult, viser hovedpersonen en klar fremmedgjørelse i storbyens gater. Også i Hamsuns ”Markens grøde”, og ”Victoria”. I den sistnevnte romanen representerer bylivet en slags fare, her beskrevet gjennom akademikeren fra byen, Otto.

Sult.
”Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den….”
Slik starter Hamsuns gjennombruddsroman, ”Sult”, fra 1890. Romanen handler om en ung mann som prøver å livnære seg ved å skrive noveller og artikler i Kristianias gater. Dette går heller dårlig, og mannen lever sulten og til tider uten sted å bo. Dessuten har han lite kontakt med andre enn tilfeldige mennesker. Til tross for dette bruker han mye krefter på å opprettholde verdigheten sin ovenfor seg selv og andre, blant annet ved å gi penger til tiggere, med uttrykk for at han selv er rik og suksessfull. Romanen gir mye plass til hovedpersonens erindringer og fascinasjon av mennesker rundt ham, og detaljerte, meningsløse og absurde tankerekker som hovedpersonen har om ting rundt ham. Frykten for å bli sett ned på har isolert ham. Det er kun et menneske han kan være seg selv foran. Henne har han kalt Ylajali. Det ender med at han drar til sjøs og forlater Kristiania.

Da ”Sult” utkom var dette en ny og type roman. Den skilte seg ut ved en manglende tradisjonell form og uten en klar tematikk. Den la stor vekt på hovedpersonens indre psykiske person. Vi får detaljerte beskrivelser av hovedpersonens handlinger og følelser, men de ytre og fysiske beskrivelsene er utelatt.

Hamsun var en av de første som benyttet seg av jeg-formen. Bylivet blir beskrevet gjennom jeg-personens tanker og oppfatninger, uten å få vite hans nevn eller bakgrunn. Denne formen skaper ikke bare et rikt innsyn i personens sjeleliv, men også en følelse av avstand mellom ”jeget” og ”de andre”. Romanen uttrykker en fremmedfølelse og mistilpassing mellom jeg-personen og bylivet rundt ham; et klart modernistisk trekk.

Modernismen - "make it new"

På 1890-tallet vokste det frem en ny epoke i litteraturhistorien. Modernismen! Store samfunnsendringer innen vitenskap og teknologi, samt globalisering gjennom medier, kultur, politikk og økonomi, skapte et nytt verdensbilde for kunstnere, lyrikere og forfattere.
Forfatterne i modernismen hadde i utgangspunktet et pessimistisk syn på samfunnsutviklingen. Romanene skildret følelser av angst, skepsis og et negativt syn på fremtiden. Karakterene kunne oppfatte en kaotisk og kald verden, med en pessimistisk undertone. Pessimismen vokste spesielt sterkt etter starten av den første verdenskrigen. Krigen slo ned alt håpet om den menneskelige utviklingen man tidligere hadde trodd på!

Modernismen handlet om å bryte med tradisjoner. Lyrikeren, Ezra Pound, sammenfattet modernismens innhold på en enkel måte: ”Make it new!”. Forkastningen av det tradisjonelle kunne være problematisk for forfatterne som best kunne uttrykke seg gjennom kjente former. Konflikten mellom tradisjonalistene, som vil bygge på det tradisjonelle og forståelige, og modernistene kan vi merke innen litteraturen, også den dag i dag. Tradisjonalistene mener litteratur skal være troverdig, sannsynlig og konkret. Og etter dagens bestselgere kan vi se at folk vil lese realistiske romaner.

onsdag 26. november 2008

Sandhed og Frihed!
"For at en litteratur skal bli levende og vesentlig for sin samtid, må den sette tidens egne problemer under debatt", hevdet Georg Brandes. Disse ordene skulle introdusere realismen i Norden. De skulle også ha enorm betydning for Norges største dramatiker, Henrik Ibsen.

Henrik Ibsen ble født i Skien, 20. mars, 1828. Barndommen her var preget av vanskelige familieforhold. Fra å være en rik og annerkjent kjøpmann, ble Knud Ibsen tvnget til å selge mange eiendeler etter Henriks fødsel.


Sitater hentet fra : http://www.ordtak.no/index.php?fn=Henrik&en=Ibsen

torsdag 16. oktober 2008

Rouseaus romantikk

«Fra naturen er alle mennesker like, og derfor er også ale kalt til å bli et sant menneske. (...) For meg kan det komme ut på ett om min elev skal bli offiser, prest eller advokat. Før foreldrene har bestemt hva han skal bli, har naturen kalt ham til menneskelivet.»

Disse ordene skrev Jean-Jaques Rousseau i 1762. Han mente med dette at man først og fremst er menneske, og at dette er gitt fra natures side. Alle mennesker er like i verdi; og fortjener med det like rettigheter. Dette, som vi kan kalle teorien om folkesuverenitet, var grensesprengene ideer på denne tiden. Likevel skulle Rouseaus ideer om likhet og menneskerettigheter ha mye å si, blant annet i opprettelsen av USA og den franske revolusjonen.

Han ville se tilbake til naturtilstanden til mennesket, tiden før samfunnset og klasseinndeling. Den tids moderne sivilisasjon var bygget på mennesker med et kunstig forhold til vitenskap og kunst, mente Rousseau. Menneskene var også preget av materialisme og egoisme som følger av moderne sivilisasjon. Det er unaturlig for mennesket å underkaste seg andre, slik man gjør i moderne sivilisasjoner. Han mente imidlertid at det ikke var mulig å leve uten sivilisasjoner, men individets behov må vike for fellesskapets behov. Man må følge Allmennviljen, som han kalte det. Dette beskrev han i boken, Samfunnspakten. «Tilbake til naturen» er et slagord for å få menneskene til å se tilbake på de før-siviliserte samfunnene, hvor ingen mennesker underkaster seg andre, men hvor allmennviljen og folkesuvereniteten er sterk.

I Rouseaus meninger ligger det en klar dobbeltmoral. På den ene siden ville han ha radikale forndringer i forholdet mellom borgerskapet og arbeidere. Men han uttrykket også en svært negativ holdning til moderniseringen. Det antimoderne synet finner vi også i kunsten. Mennesker er avbildet naturlige og rene, uten store preg fra moderne sivilisasjon.

Ideene fra kontinentet nådde også Norges største dikter, Henrik Wergeland. I teksten «Dovenskab i Reinveir» beskrives arbeiderenes ubefenglighet i svært kritisk syn. En borgerlig spør en steinbryter hvorfor han aldri tar seg tid til å vaske seg, lappe klærene sine, eller reparere huset sitt. Selv under et regnvær som varer i to dager, gjør ikke steinbryteren annet enn å ligge og sove. Den borgerlige oppfatter arbeideren som skitten og lat. Her ser man klart et skille mellom to samfunnsklasser. Teksten er ironisk, og provoserer sterkt i det kritiske synet den borgerlige har på arbeideren.

torsdag 18. september 2008

Debatt om norsk språkhistorie

I norsktimen skal vi ha debatt om norsk språkhistorie på 1800-tallet. Jeg skal være innleder for Peter Andreas Munchs syn. Jeg valgte å representere Munch fordi han hadde et fascinerende svar på språkstriden. Han var utdannet jurist og historiker, og var veldig interessert i den norske storhetstiden; middelalderen.

Han skrev en bok i samarbeid med en annen historieprofessor om denne perioden i norsk historie. Han var også en an de første ikke-katolske som fikk adgang til det pavelige arkivet i Vatikanet.

Munchs store interesse i den norrøne kulturen smittet også over på hans språksyn. Han mente at man burde skape et nytt skriftspråk basert på en ren dialekt som var så lik den norrøne dialekten som mulig. Så ville han bruke norrøn gramatikk og dermed få et tilnærmet norrønt skriftspråk.

Men hvorfor skape et skriftspråk så forskjellig fra daglig tale? Da det var, dengang som nå, store forskjeller i norske dialekter, ville han basere et skriftspråk som alle ville ha kjennskap og tilhørighet til. Det norrøne representerte dessuten en storhetstid for norsk litteratur og kultur.

Munch ville også bevare det norsk-danske skriftspråket til bruk i kulturelle sammenhenger. Dansk skulle også representere fremskritt.

:)

torsdag 4. september 2008

Særemne, hjelp!

Nå er det tid for å finne på hva jeg skal skrive om på fordypningsoppgaven min. Den forhatte særoppgaven!

Først tenkte jeg å skrive om et forfatterskap. Det gjorde jeg i 10ende klasse, men jeg endte da opp med å skrive 20 sider om to bøker!

Så da tenkte jeg det ville være mer spennende å gå i dybden på noe "mindre". Spesielt når oppgaven skal være på fire sider.

Nå tenker jeg heller på å fordype meg i norske sangtekster. Det er jo så mye bra poesi der ute i norsk rock.